Tiden og døden

Tidsidealisme vil her si at tid og forandring knyttes til forekomsten av en eller annen type levende bevissthet. Artikkelen drøfter konsekvensene av denne typen idealisme for en tilstand uten liv, altså av død. Utgangspunktet er et hyppig sitert brev fra Albert Einstein til de etterlatte da en av hans nære venner gikk bort. Han synes å finne trøst i tanken på et firedimensjonalt blokkunivers der det at et menneskeliv opphører på et bestemt tidspunkt, ikke har større betydning enn at det forflytter seg i rommet. Nettopp blokkuniverset har også motivert moderne former for tidsidealisme, noe jeg legger til grunn for min egen drøfting. I John McTaggarts terminologi argumenterer jeg via Augustin for at tiden eller blokkuniversets fjerde dimensjon bare har utstrekning som en A-serie, for en praktisk bevissthet. Motsatt Einstein konkluderer jeg med at døden kan medføre et opphør av all avstand i tid.